User participation has been one of the central guiding principles in health and social services for decades, but there are many obstacles in practice, especially when service users' have difficulties in exercising their autonomy. Many residents with dementia in nursing homes belong to this group. This article is based on a critical interpretive review of the factors affecting user participation for residents with dementia living in nursing homes. The search yielded 1555 articles; in total 82 full-text articles were retrieved, of which 38 met the inclusion criteria. Six broad analytical themes were identified; characteristics of the residents, staff, co-residents, relatives, tools for promoting participation and socio-material context, which indicates that user participation for this group and this context is multifactorial. Another interesting finding is that very few of the included articles question to whether the residents have real power in influencing the provision of individual services; moreover user participation on collective level with the overall aim of influencing service delivery in nursing homes was non-existent. An open question is whether residents with dementia in nursing homes are primarily considered patients more than fellow citizens. SAMMENDRAG Brukermedvirkning har v AE rt et av de sentrale ledende prinsippene i helse- og sosialtjenester i flere tiar, men det er mange hindringer i praksis, spesielt nar tjenestebrukere har vanskeligheter med a utove sin autonomi. Mange beboere med demens pa sykehjem tilhorer denne gruppen. Denne artikkelen er basert pa en kritisk fortolkende litteraturstudie av faktorer som pavirker brukermedvirkning for beboere med demens som bor pa sykehjem. Soket ga 1555 artikler; totalt ble 82 fulltekstartikler hentet ut, hvorav 38 oppfylte inklusjonskriteriene. Seks brede analytiske temaer ble identifisert; egenskaper hos beboerne, ansatte, medboere, parorende, verktoy for a fremme deltakelse og sosiomateriell kontekst, noe som indikerer at brukermedvirkning for denne gruppen og denne konteksten er multifaktoriell. Et annet interessant funn er at sv AE rt fa av de inkluderte artiklene stiller sporsmal ved om beboerne har reell makt til a pavirke tilbudet av individuelle tjenester; dessuten var brukermedvirkning pa kollektivt niva med det overordnede malet a pavirke tjenesteytelsene pa sykehjem, et ikke eksisterende tema. Et apent sporsmal er om beboere med demens pa sykehjem forst og fremst betraktes som pasienter mer enn medborgere.